Blogg

 

 RSS Feed

  1. Hvert år, på den første søndagen i fastetiden, hører vi historien om Jesu fristelse i ørkenen.  Det er viktig når vi hører det at vi husker hva som skjedde straks før det: Jesu dåp.  Her hørte Jesus sin Fars stemme som sa: ”Du er min sønn, den elskede”  (Markus 1,11).

     

    Merk at Jesus ble drevet ved den Hellige Ånd ut i ørkenen (Markus 1,12).  Jeg tror at Jesus gikk ut i ørkenen etter dåpen fordi han trengte tid for å reflektere om hva han hadde opplevd i dåpen.  Han trengte tid til å forstå hva det betød å være Guds elskede sønn.  Han trengte tid til å vite hva Gud kalte ham til.  Han trengte tid til å be.  Det var her i ørkenen, i ensomhet, i bønn at han opplevde fristelse – fristelsen til å være en annen enn hvem Gud kalte ham til å være og bli.

     

    Han fristes til å sette seg selv første – før Gud, og søke makt for seg selv (Lukas 4,1-13).  Han fristes til å tilfredsstille sine egne lyster i stedet for å adlyde Gud. 

     

    Er det ikke det samme for oss?  Vet du hva dine fristelser er?  Hvilken makt søker du?  Hvilke lyster har du?  Hvilke guder tilber du?

     

    Fastetiden er vår tid i ørkenen.  Det er en tid for mer bønn og ensomhet, det er en tid for å lytte til Gud og lære hva det betyr for oss å være Guds elskede sønn eller datter.  Det er en tid for å vite hva Gud kaller oss til og hvem Gud kaller oss til å bli. 

     

    Bruk denne fastetiden godt.  Bli mer den personen som Gud har skapt deg til å bli, så du kan virkelig feire ditt nye liv i Kristus i Påsken.
     
    mountain barrenness

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Each year on the first Sunday of Lent, we hear the story of Jesus’ temptation in the desert.  It is important when we hear it that we remember what happened immediately before it, Jesus’s baptism.  Here, Jesus heard the voice of his Father say: “You are my Son, the beloved” (Mark 1,11).
     

    river bed in mountain

     
    Note that Jesus was driven by the Holy Spirit into the desert (Mark 1,12).  I believe that Jesus went into the desert after his baptism because he needed time to reflect on what he had experienced at his baptism.  He needed time to understand what it meant to be God’s beloved son.  He needed time to know what God called him to be.  He needed time to pray.  It was here in the desert, in solitude, in prayer that he experienced temptation – the temptation to be other than who God called him to be and become.

     

    Jesus was tempted to set himself first – before God, and to seek power for himself (Luke 4:1-13).  He was tempted to satisfy his own desires rather than obey God. 

     

    Is it not the same for us? Do you know what your temptations are?

    What power do you seek?  What are your desires?  What gods do you worship?

     

    Lent is our time in the desert.  It is a time for more prayer and solitude, it is a time to listen to God and learn what it means for us to be God’s beloved son or daughter.  It is a time to know what God calls us to and who God calls us to become. 

     

    Use this Lent well.  Become more the person God has created you to become so you can truly celebrate your new life in Christ at Easter.  

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  2. Ashes

    «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv.» Morbide ord? Kanskje. Men kanskje det er bedre å høre dem som ord med rot i virkeligheten.  Vi er dødelige, menneskelige skapninger. . . ikke sentrum i universet.

    Fastetiden kaller oss til virkeligheten, for å minne oss på at vi er menneskelige skapninger, men skapninger gitt liv ved pusten fra Gud (1 Mos 2,7). Fastetiden kaller oss til mer kontakt med virkeligheten.  Virkeligheten er av det er noe av Gud i oss, men våre synder – enten i tanker, ord eller gjerninger – tilslører denne tilstedeværelsen av Gud i oss.

    Fastetiden er et kall til livet: å bli mer og mer levende i Gud ved å la Guds liv i oss, gjennom dåpen, bli mer og mer realisert, mer og mer synlig. Som Sankt Ireneus sa: «Guds herlighet er den menneskelige skapningen fullt i live." Akkurat dette årets fastetid er oppfordring til at påskens feiring kan finne deg også, mer fullt levende til ære for Gud!

         

    ”Remember that you are dust and unto dust you shall return.”  Morbid words?  Perhaps.  But perhaps a better alternative is to hear them as real words – get real!  We are mortal, human creatures . . . not the center of the universe, especially those of our own making!

    The season of Lent calls us to reality, to remember that we are human creatures – but human creatures enlivened by the breath of God (Gen 2,7).  The season of Lent calls us to get more in touch with THAT reality, to remember that there is something of God in us, and to allow that to become more and more a reality in our lives.  Of course to do that, we must honestly acknowledge those things that block or obscure that reality within us: our sinfulness, whether in thought, word or in deed. 

    Lent is a call to LIFE: to become more and more alive in God by allowing God’s life within us, through Baptism, to become more and more realized, more and more visible.  As St. Irenaeus said, “the glory of God is the human creature fully alive.”  This year, heed Lent’s call to life, that Easter’s celebration of the Risen Life of Christ may find you, too, more fully alive to the glory of God!

    ashesgilchrist

    Les denne bøken under Faste:

    Uendelige Kjærelighet: Fastetiden og påskens hellige triduum med Salmeneav s. Anne Elizabeth fra Tautra Mariakloster

    Bestill fra www.stolavforlag.no.