«Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv.» Morbide ord? Kanskje. Men kanskje det er bedre å høre dem som ord med rot i virkeligheten.  Vi er dødelige, menneskelige skapninger. . . ikke sentrum i universet.

Fastetiden kaller oss til virkeligheten, for å minne oss på at vi er menneskelige skapninger, men skapninger gitt liv ved pusten fra Gud (1 Mos 2,7). Fastetiden kaller oss til mer kontakt med virkeligheten.  Virkeligheten er av det er noe av Gud i oss, men våre synder – enten i tanker, ord eller gjerninger – tilslører denne tilstedeværelsen av Gud i oss.

Fastetiden er et kall til livet: å bli mer og mer levende i Gud ved å la Guds liv i oss, gjennom dåpen, bli mer og mer realisert, mer og mer synlig. Som Sankt Ireneus sa: «Guds herlighet er den menneskelige skapningen fullt i live." Akkurat dette årets fastetid er oppfordring til at påskens feiring kan finne deg også, mer fullt levende til ære for Gud!

”Remember that you are dust and unto dust you shall return.”  Morbid words?  Perhaps.  But perhaps a better alternative is to hear them as real words – get real!  We are mortal, human creatures . . . not the center of the universe, especially those of our own making!

The season of Lent calls us to reality, to remember that we are human creatures – but human creatures enlivened by the breath of God (Gen 2,7).  The season of Lent calls us to get more in touch with THAT reality, to remember that there is something of God in us, and to allow that to become more and more a reality in our lives.  Of course to do that, we must honestly acknowledge those things that block or obscure that reality within us: our sinfulness, whether in thought, word or in deed. 

Lent is a call to LIFE: to become more and more alive in God by allowing God’s life within us, through Baptism, to become more and more realized, more and more visible.  As St. Irenaeus said, “the glory of God is the human creature fully alive.”  This year, heed Lent’s call to life, that Easter’s celebration of the Risen Life of Christ may find you, too, more fully alive to the glory of God!

I dagens evangelium, hører vi Jesus si til en mann “ dine synder er tilgitt” (Markus 2,5).  Det er noe som Jesus sier ofte i evangeliene – og det er til oss han sier det.  Tar vi disse ordene til hjertet?

Nylig hørte jeg noen stille spørsmålet: Hvorfor fortsetter vi å klandre oss selv for hva vi har gjort eller ikke gjorde - når Gud har tilgitt oss. Hør hva profeten Jesaja sier i dagens første lesning: " Jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke.(Jes 43,25). Tror vi på det?

Jeg lurer på om en av grunnene til at det er så vanskelig for oss å tro på at Gud tilgir oss og glemmer våre synder er fordi det er så vanskelig for oss å tilgi oss selv og / eller andre. Men det er et annet emne.

Merk det Jesaja sier: Gud tilgir oss for hans egen skyld - det betyr at vi er spesielle for ham og han elsker oss så mye - mer enn noen feil vi har gjort eller noe annet som vi ikke klarte å gjøre. Tro det.

Tro. Det er Guds ord til oss.

Måtte Gud bety så mye for deg at du takknemlig mottar hans tilgivelse og lar din kjærlighet og takknemlighet holder deg borte fra disse syndene.   Ikke tillate noe som du har gjort eller unnlatt å gjøre – å holde deg borte fra ham.

In today’s Gospel, we hear Jesus say to a man: ”your sins are forgiven” (Mark 2,5).  It is something that Jesus says often in the Gospels – and he says it to us.  Do we take his words to heart?

Recently, I heard someone pose the question: Why do we continue to beat ourselves over the head for what we have done or didn’t do -- when God forgives us.  Listen to what the prophet Isaiah says in today’s first reading:  “I am he who blots out your transgressions for my own sake, and I will not remember your sins” (Isa 43,25).  Do we believe that?

I wonder if one of the reasons that it is so difficult for us to believe that God forgives us and forgets our sins is because it is so hard for us to forgive ourselves and/or others.  But that is another subject.

Note what Isaiah says:  God forgives us for his own sake – that is, we are special to him and he loves us so much – more than any wrong we have done or anything that we failed to do.  Believe that.

Believe.  It is God’s word to us.

May God mean so much to you that you gratefully accept his forgiveness.   Let your love for him and your gratitude keep you away from these sins.  Do not allow anything that you have done or failed to do -- keep you away from him.